Senter for praksisrettet utdanningsforskning har et mål om å drive forskning i og for praksis. Gjennom forskning og formidling ønsker SePU å bidra til forbedring av den forskningsbaserte profesjonsutøvelsen på alle nivå i skolesektoren. I dette arbeidet mener SePU at det er viktig å samarbeide med forskningsmiljøer både nasjonalt og internasjonalt, men kanskje enda viktigere å ha nær kontakt med praksis, for å vite noe om hva som faktisk skjer i praksis. Det innebærer at ansatte ved SePU hyppig er ute i praksis, i regioner og kommuner, ved skoler og barnehager rundt omkring i Norge. Det hender også at vi løfter blikket til praksis utenfor våre landegrenser.

Jane Irén Johansen og Ann-Mari Rindarøy fra SePU har vært på studietur i Wales, som ble arrangert av Tore Skandsen fra Imtec og National Academy for Educational Leadership Wales. Bakgrunnen for turen var å lære mer om hvordan Wales jobber med ny læreplan og nytt system for oppfølging av elevers læring, både på system- og skolenivå. På studieturen besøkte de to skoler, i tillegg til å delta på en nasjonal ledersamling. Det var veldig spennende og nyttig å møte ledere, lærere og elever, og se eksempler på dette arbeidet fra nasjonalt nivå til klasserommet. 

Besøk ved Tonyrefail

Fra venstre: Ann-Mari Rindarøy (SePU), Jane Iren Johansen (SePU), Tore Skandsen (Imtec), Mike Cameron (Deputy Head Teacher, Tonyrefail), Tegwen Ellis (Chief Executive, National Academy for Educational Leadership) og Kirsty Payne (Head of operations, National Academy for Educational Leadership).

NY LÆREPLAN

Professor Graham Donaldson CB publiserte i 2015 en rapport med vurdering av daværende læreplan og vurderingspraksis i Wales, Successful Futures, Independent Review of Curriculum and Assessment Arrangements in Wales. Rapporten konkluderte med at det var behov for en omfattende reform av læreplan og vurderingssystem, og inneholdt 68 anbefalinger til regjeringen. På bakgrunn av dette ble det gjort en rekke endringer sammenlignet med tidligere læreplaner. En av begrunnelsene for endringene er, i likhet med den norske læreplanen, å sikre at skolene gir elevene det som trengs i møte med fremtiden.

I 2021 ble The Curriculum and Assessment (Wales) Act 2021 (the Act) lovfestet i Wales. Sammen med læreplanen ble en omfattende implementeringsplan for realisering av intensjonene i læreplanen også publisert. Det er planlagt at skolene skal bruke 1-2 terminer for å skape en felles forståelse av hva læreplanen innebærer, 3 terminer på design, planlegging og utprøving, 2-3 terminer på evaluering og forberedelse til oppstart. Læreplanen er forespeilet å være ferdig implementert på alle trinn i løpet av skoleåret 2026/2027 for «year 11».

I forbindelse med den nye loven er det også utstedt tre forskrifter (codes) til loven, som bakgrunn og støtte i arbeidet med læreplan og vurdering i alle skoler:

• the statements of what matters Code
• the progression Code
• the relationships and sexuality education Code

I den nye læreplanen har Wales gått fra en læreplan med vekt på nasjonalt bestemt innhold og konkrete læringsmål i skolen til en læreplan som vektlegger hensikt (purpose). Det betyr at det ikke lenger er konkrete læringsmål knyttet til ulike trinn, men «27 statements of what matters» (erklæringer) for hele skoleløpet. Dette til forskjell fra Norge, hvor vi fortsatt har konkrete kompetansemål knyttet til bestemt trinn i skoleløpet.  

De fire hensiktene (purposes) er grunnlaget for utarbeiding av læreplanen og ambisjon for skolene. De enkelte skolene er forventet å oversette disse hensiktene til hva de innebærer for sin skole og avdeling. De fire hensiktene:

• Ambitious, capable learners
  • ready to learn through their lives
• Enterprising, creative contributors
  • ready to play a full part in life and work
• Ethical, informed citizens
  • ready to be citizens of Wales and the world
• Healthy, confident individuals
  • ready to lead fullfulling lives as valued members of society

Skolene som vi besøkte hadde disse hensiktene hengende både ute og inne, med ulike forklaringer i tekst og bilde for de ulike aldersgruppene. På bildet er eksempel fra småtrinnet (primary) ved Tonyrefail ysgol, avdelingen het Enfys som betyr regnbue.

I den nye læreplanen står progresjon sterkere enn i tidligere læreplan. Det legges vekt på at progresjon i læring er en prosess i å utvikle ferdigheter og kunnskap over tid. Det er utviklet fem prinsipper for progresjon som er uttrykt i forskriften:

• Increasing effectiveness as a learner
• Increasing breadth and depth of knowledge
• Deepening understanding of the ideas and disciplines within areas of learning and experience
• Refinement and growing sophistication in the use and application of skills
• Making connections and transferring learning into new contexts

 Mathematics and numeracy er det eneste emnet som har andre prinsipper for progresjon:

• Conceptual understanding
• Communication using symbols
• Fluency
• Logical reasoning
• Strategic competence

Progresjon og læring blir beskrevet som et kontinuum hvor de lærende beveger seg i ulikt tempo. Læreplanen for de ulike emnene inkluderer en veileder som beskriver hva elevene mestrer på 5 ulike trinn under hver «statement of what matters». Disse trinnene er tenkt til 5 år, 8 år, 11 år, 14 år og 16 år, men det blir presisert at dette kan variere. Dette er ikke obligatorisk for skolene, men veiledende støtte.

Prinsippene for progresjon er beskrevet nærmere under de ulike emnene i den walisiske læreplanen, på samme måte som vurdering er i den norske læreplanen. Forskjellen ligger i at gjennom arbeidet med design av egen læreplan må også skolene i Wales inkludere progresjon og vurdering, med utgangspunkt i de obligatoriske prinsippene for progresjon.

Nettopp dette arbeidet fikk vi se og høre om da vi besøkte en lærergruppe som jobbet med planen for progresjon og vurdering i «Science and technology» ved den ene skolen. De beskrev arbeidet som vanskelig og tidkrevende, da det inkluderte samarbeid over flere fag og trinn, men nyttig og viktig for å skape en god sammenheng i skoleløpet og sikre elevenes progresjon.

Skolene vi besøkte var godt i gang med den nye læreplanen i nursery og primary school, men fortalte at forberedelsesfasen i forkant av oppstart ikke ble som planlagt på grunn av covid 19. Begge skolene beskrev læreplanen sin som fortsatt under utvikling og at det var utfordrende å omstille seg fra tidligere læreplan til å designe sin egen. Dette er utfordringer vi kjenner igjen fra Norge også, i møte med ny læreplan og overordnet del.

NYTT SYSTEM FOR OPPFØLGING AV ELEVERS LÆRING

Inkludering og ALN (Additional learning needs)

Inkludering og tidlig innsats står på agendaen både i Wales og Norge. Alle barn og elever skal føle tilhørighet og fellesskap uavhengig utgangspunkt. Rapporten «Inkluderende fellesskap for barn og unge» av Thomas Nordahl m.fl (2018) slår blant annet fast at dagens system for barn og unge med behov for tilrettelegging i Norge er lite funksjonelt og ekskluderende. Tiltakene som anbefales i denne rapporten er å endre regelverket, ved blant annet å fjerne retten til spesialpedagogisk hjelp og spesialundervisning, da disse behovene uansett skal oppfylles under retten til tilpasset opplæring i grunnskoleopplæringen. Disse endringene er ikke blitt lovfestet. Wales derimot vedtok i 2018 et nytt rammeverk for systematisk oppfølging av barn og unge med behov for tilrettelegging Additional Learning Needs and Education Tribunal (Wales) Act 2018 (“the Act”). Dette erstattet de gamle systemene SEN (special education needs) og LDD (learning difficulties and/or disabilities). The Additional Learning Needs Code 2021 er forskrift til loven, og inneholder veiledning både til hva som må, kan og bør gjøres.

Hensikten med denne endringen er å sørge for at alle barn og unge i Wales med behov for tilrettelegging blir oppdaget på et tidlig tidspunkt og at det raskt blir satt i gang tiltak, slik at de kan oppnå sitt potensial. Ifølge The ALN Code så plasserer det elevens/barnets stemme i hjertet av prosessen med å planlegge den støtten som trengs.

Elever med ALN har behov for tilrettelegging i større eller mindre grad. Denne tilretteleggingen kan innebære alt fra støtte av assistent i klasserommet til omfattende spesialpedagogisk hjelp utenfor klasserommet, men det blir presisert at tilretteleggingen i størst mulig grad skal skje innenfor ordinær opplæring i fellesskap med andre. Alle elever med ALN har rett til en IDP (individual development plan) hvor behov og eventuelle tiltak (ALP – additional learning provision) er beskrevet. Alle skoler skal ha en koordinator med ansvar for ALN, som sørger for at elevene får den oppfølgingen de har krav på.

Prosessen med å implementere det nye systemet har tatt tid og skolelederne vi snakket med på ledersamlingen uttrykte at de fortsatt var mellom to systemer, men på vei over i det nye systemet. De to skolene som vi besøkte uttrykte også ulike oppfatninger og forståelse av hva inkludering og ALN innebar for dem. Skolene hadde laget omfattende systemer for å følge opp ALN-elevene, både med tanke på elevens behov og progresjon. Dette er utfordringer som vi også ser hos skolene i Norge, med tanke på inkludering og tilpasset opplæring.

STAKEHOLDER FORUM

Studieturen vår ble tilrettelagt og arrangert av The National Academy for Educational Leadership og Tore Skandsen fra Imtec i Norge. The National Academy for Educational Leadership beskriver seg som et organ på armlengdes avstand mellom regjering og praksisfelt.

As an arm’s length body, its primary role is to fulfil its responsibilities set within the context of the Welsh Government’s strategic aims.

En av aktivitetene som The National Academy for Educational Leadership arrangerer er Stakeholder forum, hvor skoleledere, skoleeiere og ansatte i UH-sektoren fra hele Wales er samlet. Skolelederne er deltagere i nettverk med en ansvarlig associate fra The National Academy for Educational Leadership, hvor de diskuterer ulike temaer knyttet til skole. Dette forumet er et bindeledd mellom skole og regjering, hvor skolenes synspunkter blir tatt med videre. UH-sektoren i Wales er på sammen måte som i Norge i partnerskap med skoler.

Vi deltok på et Stakeholder forum i Cardiff, hvor temaet var suksesser og utfordringer knyttet til implementering av ny læreplan. Professor Alma Harris snakket først om konsekvensene Covid hadde hatt for Wales, før det gruppesamtaler og plenumsdiskusjoner. Det var veldig interessant og lærerikt for oss å delta i nettverkene med skoleledere fra ulike steder i Wales.

OM WALES

Wales, eller Cymru, er et land som har mange likheter med Norge, og som vi dermed til en viss grad kan sammenligne oss med. Det er 3,2 millioner innbyggere, hvor de fleste bor i og rundt byene, men i likhet med Norge er det også mange små, spredte steder. Dette fører til stor variasjon i størrelse på skoler, fra store «all through»-skoler (3 - 18 år) med over 2000 elever til små skoler med under 10 elever.

Wales har et eget språk, men engelsk er fortsatt det mest brukte språket. Det er stort fokus på det walisiske språket og kulturarven, og regjeringen har en egen strategi for dette med mål om 1 million walisisk-talende innen 2050. Et tiltak i denne strategien er at alle kommunene skal ha tilbud om skoler som defineres som welsh-medium, som betyr at walisisk er førstespråk i skolehverdagen, både i og utenfor klasserommet. Utfordringene Wales står i med tanke på språket har mange likheter med samisk språk i Norge, spesielt for de samiske skolene. SePU samarbeider tett blant annet med skolene i Øst-Finnmark hvor vi kan kjenne igjen mange av problemstillingene som Wales opplever.

Besøk ved Garth Olwg (welsh-medium)

Fra venstre: Ann-Mari Rindarøy (SePU), Jane Iren Johansen (SePU), Tore Skandsen (Imtec), Trystan Edwards (Head Teacher, Garth Olwg),  Elin Howard (ALN Co-Ordinator, Garth Olwg) og Tegwen Ellis (Chief Executive, National Academy for Educational Leadership).