19. februar ble årets andre åpne SePU-møte gjennomført. På agendaen stod "Forståelse av PISA-resultatene 2022". Det var SePUs Thomas Nordahl og Hanan Abdelrahman som ledet møtet med faglige innlegg og refleksjonsoppgaver. Vi takker våre gjester for hyggelig deltakelse på dette åpne møtet. 

Litt fra Thomas Nordahl sin presentasjon

I PISA 2022 deltok 690 000 15-åringer fra 81 land i og utenfor OECD. Det er 38 land i OECD. I Norge deltok 8500 elever fra 260 skoler. Det utgjør om lag 16-17 % av alle norske 10. klassinger. I Norge er det ILS ved UiO som gjennomfører undersøkelsen på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet. 

Totalt har elevene svart på 234 spørsmål. Fagområdene som undersøkes er lesing, matematikk og naturfag. Videre har elevene svart på spørsmål om:
- Kritisk og kreativ tenkning
- Kreativitet
- Selvregulering
- Bruk av informasjonsteknologi
- Økonomiforståelse

Norge er det nordiske landet som har dårligst resultat både i matematikk, lesing og naturfag i PISA 2022. Og vi er også det nordiske landet som har størst tilbakegang i matematikk og naturfag siden 2018. 

I Norge har andelen lavt presterende elever økt fra 2018 til 2022:
Fra 19 % til 33 % i matematikk
Fra 19 % til 27 % i lesing
Fra 21 % til 28 % i naturfag

Litt fra Hanans presentasjon

Mens Thomas presenterte PISA-resultatene mer generelt, tok Hanan oss med i et dypdykk i matematikkresultatene. 

Norge har alltid hatt matematikkresultater omkring OECD-gjennomsnittet. I PISA 2022 har vi hatt en tilbakegang på 33 poeng og det er mye. Kun 7 prosent av norske elever presterer på de to høyeste mestringsnivåene i matematikk. Det er en halvering siden PISA 2018. 4 av 10 elever svarer at de ikke har tro på at innsats og hardt arbeid vil gi resultater i matematikk, og motgang oppleves som et nederlag og bekreftelse på manglende evner.
Det er en økning i andelen som opplever matematikkangst sammenliknet med 2012 (sist matematikk var hovedområde i PISA). Rett over halvparten (52 prosent) svarer at de er engstelige for at de ikke skal klare seg i matematikk.

Både i den norske læreplanen og i PISA 2022 legges det vekt på at matematikk spiller en viktig rolle i å forberede barn og unge til:

• å være aktive deltakere i samfunnet og i arbeidslivet. 
• å meste utfordringer og ta veloverveide valg i eget liv. 

Elever som er på nivå 1 og 2 vil få problemer i hverdagslivet som å lese selvangivelsen, lønnsslippen osv. Her er en tabell som viser andelen elever som presterer på de ulike nivåene.