Hilde Forfang er ansatt ved SePU og forsvarer sitt doktorgradsarbeid ved ph.d.-programmet Profesjonsrettede lærerutdanningsfag ved Høgskolen i Innlandet 29. november 2022. Les mer om programmet for prøveforelesning og disputas her.

Om Hilde Forfang

Hilde Forfang er høgskolelektor i pedagogikk og har arbeidet på SePU siden 2014. Hun er utdannet allmennlærer og har master i tilpasset opplæring. Hun har tidligere arbeidet som rektor i grunnskolen og som rådgiver på kommunalt skoleeiernivå. I tillegg har Hilde erfaring fra barnehagesektoren, både som styrer og konstituert barnehagesjef. 

Forfang er prosjektleder for «Inkluderende læringsmiljø» i Hamarregionen. Videre er hun tilknyttet Master i utdanningsledelse ved Høgskolen i Innlandet, samt tilleggsmodulene «Ledelse av utviklings- og endringsarbeid» og «Skolemiljø og ledelse» i rektorutdanningen som Høgskolen i Innlandet tilbyr sammen med Oslo MET.  

Sammendrag fra avhandlingen

Tematikken i avhandlingen er knyttet til de kontekstuelle utfordringene som påvirker skolesektoren i rurale regioner og den beskjedne oppmerksomheten som er gitt skoleledelse i denne konteksten. Avhandlingens fokus har i empirisk forstand vært rettet mot tre små nabokommuner, som på tross av utfordringer knyttet til det å være lokalisert i en rural region, kan vise til gode skoleresultater over tid. Studiens underliggende antakelse er at de tre nabokommunene over tid har utviklet distinkte organisatoriske kjennetegn. Den overordnede problemstillingen for avhandlingen er: Hvilke organisatoriske kjennetegn har kommuner i rurale regioner med gode skoleresultater over tid?

Studien har et pragmatisk mixed methods design med bruk av intervjuer, dokumenter og spørreundersøkelse. Den overordnede problemstillingen blir undersøkt gjennom ulike forskningsspørsmål, behandlet separat i tre artikler. Med fokus rettet mot kapasitetsbygging i rurale regioner handler den første artikkelen om strukturer, strategier og handlinger utført på kommunalt skoleeiernivå. Den andre artikkelen setter søkelys på samarbeid og

samhandling mellom ledere på skoleeiernivå og skoleledere i de tre rurale nabokommunene, mens artikkel tre tar utgangspunkt i begrepet skolelederes kjernepraksiser og analyserer relasjonen mellom skoleleders kjernepraksiser og organisatorisk skoleklima i høytpresterende og lavtpresterende rurale skoler i et sammenlignende perspektiv. Diskusjoner i avhandlingen er reist på grunnlag av funn presentert i de tre artiklene og er rammet inn gjennom ulike organisasjonsteoretiske tilnærminger og perspektiver.

Et hovedfunn i avhandlingen, og et tydelig organisatorisk kjennetegn, er at de tre små høytpresterende nabokommunene har søkt sammen, og etablert et lite organisasjonsfelt. I tillegg viser analysene et utstrakt engasjement i profesjonelle nettverk både innenfor det avgrensede organisasjonsfeltet og i den rurale regionen som helhet. Et tredje hovedfunn belyser hvordan strategisk ledelse fra skoleeiernivået utspilles i dette organisasjonsfeltet. Et fjerde funn viser at to kjernepraksiser for skoleledere fremstår som sentrale i dette organisasjonsfeltet.